Det finnes ikke mye informasjon om J.T. IV. Hans egentlige navn var John Henry Timmis og han ble født i 1961 i Warren, Pennsylvania. De første leveårene ble derimot tilbragt i Athens, Ohio, hvor faren hans underviste på Ohio University. Barndommen var preget av mishandling, noe som førte til at foreldrene hans ble skilt og moren tok han med til Chicago. Problemene for Timmis sluttet derimot ikke og etter å ha rømt hjemmefra gjentatt ganger fikk moren hans han innlagt på Menninger Clinic, et mentalsykehus fordi hun trodde han led av schizofreni.

Waiting for the CTA, Timmis første 7″ (med Death Trip som B-side) ble sluppet i 1980 og denne lo-fi-perlen, som også har et fantastisk saksofon-spor, bærer preg av å være sterkt inspirert (parodi?) av Velvet Undergrouds Waiting For My Man. Neste singel ut var Destructo Rock, et syv minutter og tjue sekunder langt mesterverk som begynner som en standard punklåt med en nesten for simpel tekst, men som ender opp i et inferno av riff og gitar- og trommeonani. Begge disse to låtene har fått æren av å være første låt ut på henholdsvis A- og B-siden på Cosmic Lightning. Timmis kunne også være i det relativt rolige hjørnet, slik som på B-siden av Destructo Rock, med den(de) (to) folkish-inspirerte låten(e) In The Can/Out Of The Can. Totalt spilte Timmis inn fire 7″-ere, hvor 1985s A Fix of Rock & Roll aldri ble utgitt (den er heller ikke med på Cosmic Lightning), hvor de to første singlene og 1987s 7″ The Monitors alle har fått plass på albumet.

Flere av sangene på Cosmic Lightning bærer preg av å være spilt inn foran publikum, men sannheten er at de alle sammen er arrangert til å fremstå som liveopptak. Det kan virke som om Timmis hadde et veldig stort oppmerksomhetsbehov og mest av alt ønsket seg legendestatus, noe som stod i sterk kontrast med at han var altfor sjenert til faktisk å stå på ei scene. Han leide inn musikere som han kunne lage konsertfilmer med, men uten publikum, annet enn noen få venner som filmet og klappet litt av og til. Et annet eksempel på sitt behov for å komme i rampelyset var da Timmis meldte fra til lokale aviser at han hadde vært innblandet i en bilulykke og var blitt sterkt forbrent. Planen var å fortsette videre på den musikalske karrieren uten noen som helst form for medisinsk behandling, men nå skifte navn til Frankenstein (han gjenutga The Monitors under dette navnet i 1988) og opptre med ei maske resten av livet. The music business is always looking for a gimmick, so I’m going to make the best of my accident, som han selv sa. Det hele var selvsagt bare oppspinn fra ende til annen.

På slutten av 80-tallet forlot Timmis Chicago. Først til fordel for Athens, hvor han tok psykologi på Ohio University, før han flyttet videre til Pennsylvania. Hva som skjedde i den perioden finnes det ikke noe informasjon om, men Timmis døde iallfall i 2002 etter komplikasjoner i forbindelse med alkoholisme, bare 40 år gammel.

Jeg skulle gjerne hatt noe musikk av å dele med dere så dere med egne øre kunne hørt hvor genial John Henry Timmis faktisk var, men jeg har faktisk ikke noe musikk å dele. Han var tidligere å finne på myspace, men den siden er fjernet nå. Reutgivelsen av Cosmic Lightning finnes kun på vinyl (det forklarer vel strengt tatt hvorfor han fortsatt er like ukjent nå som før reutgivelsen) så jeg har heller ikke mulighet til å rippe noe. Det eneste jeg har kommet over er traileren til DVD-en som følger med Cosmic Lightning, men jeg vet ikke om det gir et så veldig bra inntrykk av han:

Ønsker du å få tak i Cosmic Lightning så må du muligens lete en del. Reutgivelsen som Drag City slapp på senhøsten i fjor hadde en opplag på kun 150 eksemplarer og disse forsvant med en gang. Et nytt opplag kom i februar i år og uten at jeg vet hvor stort det opplaget var på, så ble også disse revet bort ganske fort. Selv prøvde jeg en god del forskjellige nettbutikker (til og med CDON som annonserte plata som en DVD!) uten å få tak i den, før gode, gamle Insound faktisk klarte å trylle frem et eksemplar. Det kan jo hende de klarer det igjen, uten at jeg kan love noe som helst. Ellers er både eBay (jeg har aldri funnet albumet der) eller Gemm en mulighet, selv om det sikkert koster litt. Det er uansett verdt det!

PS: Visste du (selvsagt vet du ikke det) at Timmis står bak verdens lengste film. Den 85 timer lange The Cure For Insomnia, som også er registrert i Guiness rekordbok, består for det meste av opplesing av et 4080 sider langt dikt, Timmis som sover, samt litt porno og heavy metal-videoer innimellom.

Ofte går fjerdeplata deres (Sea to Shining Sea) for å være deres beste og selv om jeg synes det er et veldig bra album er det ikke min favoritten. Den æren skal Laughter’s Fifth få, og som du kanskje allerede har gjettet er femteplata deres.

Laughter’s Fifth kom i 2005 og var deres tredje på Sub Pop. Det 48 minutter lange albumet bestående av 10 egne og en cover (The West Coast Pop Art Experimental Bands briljante I Won’t Hurt You) er en reise gjennom drømmer fylt av kjærlighet og sinne, og nytelse og anger. Albumet tar aldri seg selv for seriøst og det er etter min mening en bra ting! Selv om jeg ofte tenker på albumet som det klassiske indiepopalbumet for perfekte solskinnsdager så går musikken fra kassegitar og rolige vokalpartier til totalt kaos og alt mellom. Med andre ord ikke et så veldig klassisk indiepopalbum, men helt fantastisk i mine øre.

Hvis du har lyst til å vite mer om Love As Laughter og Laughter’s Fifth besøk bandets hjemmeside og myspace. Ellers er platene tilgjengelig hos Insound.