Hva som spesifikt gjør Nesey Gallons album så utrolig er vanskelig å si, alt stemmer bare rett og slett. Det er ikke hvem som helst jeg ville ha sammenlignet han med, men jeg føler kanskje at Nesey Gallons innehar mye av kvalitetene og kreativiteten Jeff Mangum har (eventuelt hadde). Her skal dere får Aurora Borealis, så kan dere gjøre dere opp en mening selv.

Nesey Gallons er ikke eldre enn 25 år, men han har allerede vært med å produsere The Music Tapes Music Tapes for Clouds and Tornadoes og The Singing Saw at Christmastime (det er Julian Koster du hørte spille sag på Aurora Borealis), og Circulatory Systems Signal Morning. I tillegg har han sluppet Two Bicycles og Somewhere We Both Walk på egenhånd som CD-R.

For flere smakebiter ta turen innom myspace, og når du har gjort det og skjønt hvor fantastisk Nesey Gallons er, så kjøp Eyes & Eyes & Eyes Ago (den finnes kun på vinyl og digitalt). Plata fortjener å stå i hylla di!

Senere i kveld skal jeg også trekke en heldig vinner som får tilsendt The Intelligences fantastiske Fake Surfers på vinyl i posten. Har du enda ikke kommet med bidraget ditt så har du fortsatt noen timer på deg. Kom igjen!

I en alder av 29 år har Jay Reatard rukket å gi ut (correct me if I’m wrong) fem album og åtte 7″-ere med The Reatards, fire album, fem 7″-ere og fem samlere med The Lost Sounds, et album med Bad Times, to album og fem 7″-ere med The Final Solutions, et album og én 7″-er med Nervous Patterns, fem 7″-ere med Angry Angles, to album med Destruction Unit, et album og to 7″-ere som Terror Visions, og sist, men ikke minst to album, femten 7″-ere og tre samlere som Jay Reatard. Det er også et av soloalbumene til Jay Reatard som får en plass på lista mi, nemlig Watch Me Fall.

Watch Me Fall er Jay Reatards andre album på Matador (det første var samlealbumet Matador Singles ’08) og er en halvtimes leksjon i punkrock. Jeg skal som vanlig ikke si så mye om selve musikken, men la dere få muligheten til å gjøre opp deres egen mening, for nå skal dere få It Ain’t Gonna Save Me, åpningslåta fra Watch Me Fall.

OK, hatten hans er teit, men hva gjør vel det når musikken er tøff! Og om det frister med mer Jay Reatard så ligger hele Watch Me Fall ute på myspace. Jeg vil iallfall si at det er en vel anvendt halvtime! Og når du etter den halvtimen innser hvor bra plata er så kan man jo også burdere å gå til anskaffelse av den.

I morgen kommer jeg med mitt tiende favorittalbum fra 2009 og jeg kommer også til å trekke en vinner blant de som har bidratt med sin egen liste. Du har med andre ord under 24 timer på deg hvis du vil være med i trekningen!

..

Den av Robert Pollards utgivelser som jeg likte best var Elephant Jokes og den har også fått en plass på årslista mi. Det er ikke alltid så lett å beskrive musikken til Pollard, men Elephant Jokes består i hovedsak av to minutter lange powerpoplåter med tekster man ikke skjønner noe av. Akkurat den Robert Pollard jeg liker.

Dessverre har jeg har få smakebiter å gi dere, da låter fra Elephant Jokes verken finnes på myspace eller youtube, men albumet finnes iallfall på Wimp (og sikkert på Spotify også), så sjekk ut der!

Husk også at du kan vinne The Intelligence sin Fake Surfers ved å poste dine 10 favorittalbum fra 2009 her. Bare to dager igjen før jeg trekker en vinner!

A Parallax I er James Husbands tredje soloalbum, men den første på et plateselskap (Polyvinyl) og det første som også er tilgjengelig på vinyl. Albumet ble skrevet i løpet av en 12-års periode (!) og andre bidragsytere på plata er Dottie Alexander og the late b.p. helium, også de kjent fra of Montreal. Men nok om det, her skal dere få videoen til Window:

Vi slutter ikke med det, så her kommer et halvveis liveopptak av While the Boys Went Down Under:

Det er kanskje unødvendig å si det, men på myspace finner du et par låter til av James Husband (blant annet coverlåter av Guided By Voices og Gary Numan!). Enjoy!

.

Jeg har hele tiden trodd at plata ble sluppet rett før jul i 2008, men jeg har ingen andre kilder enn meg selv her og her (og et par andre blogger jeg ikke finner igjen). Så da tar jeg vel feil! Men det fører kun til at Why There Are Mountains havner på årslista min for 2009. Jeg skal ikke skrive noe spesielt om verken Cymbals Eat Guitars eller Why There Are Mountains (annet enn at coveret finnes i to forskjellige versjoner), men heller la dere få sjekket ut bandet og plata selv. Smakebiter finner dere blant annet på myspace.

Noe mer har ikke jeg å komme med, annet at jeg naturligvis håper at dere kjøper plata (på vinyl selvsagt), så blir både jeg og bandet glade.

Hvis jeg skulle beskrevet musikken til The Mumlers ville jeg nok kanskje sagt at det var freak folk, men både med inspirasjon fra popens verden og en dose dose americana. Egentlig er det teit å sette musikk i sjanger, så dere skal få avgjøre selv. Her kommer musikkvideoen til Coffin Factory:

Og så skal dere få et liveopptak fra 20. oktober 2009 hvor de spille tittelsporet fra Don’t Throw Me Away:

Kan det egentlig bli bedre? Tviler (subjektivt sagt selvsagt). Har du lyst til å høre mer fra dette fantastiske musikkollektivet så besøk for all del The Mumlers på myspace eller kjøp Don’t Throw Me Away. Jeg mener iallfall at du bør gjøre det.

Husk også å poste dine 10 favorittalbum fra 2009 her, så er du med i trekningen av The Intelligences Fake Surfers på vinyl, sponset av Insound. Bare en uke igjen før jeg trekker en vinner!

Seattle-bandet har faktisk sluppet to plater i år, men det er altså Fake Surfers jeg har har valgt å ta med. Den andre plata, Crepuscule with Pacman, er for meg et ganske ubeskrevet blad og ikke mulig å oppdrive (fysisk) noen steder. Fake Surfers er derimot helt fantastisk. Vet ikke helt hvordan sjanger jeg skal plassere musikken i så her skal du få et liveopptak hvor bandet fremfører Thank You God for Fixing the Tape Machine fra nevnte plate.

Bandet har for øvrig spilt inn ei helt ny plate. Tittelen vil bli Males og den vil slippes en gang på nyåret. Etter det venter enda flere konserter, først på vestkysten av USA før Europa er planlagt en gang i april og mai. Jeg gleder meg!

Må også nok en gang nevne at hvis du poster dine 10 favoritter fra året som har gått her, så er du med i trekningen av Fake Surfers på vinyl. Plata er for øvrig sponset av Insound.

Jeg falt selv for hypen, men følte etter en stund at selv om plata for så vidt var veldig behagelig å høre på, så var låtene veldig anonyme og veldig like. Etter en gjennomhøring følte man gjerne at man ikke husket verken tekster eller melodier, det var ingenting som skilte seg ut.

Nå mange måneder etter føler jeg fortsatt det samme. Sett på en tilfeldig låt fra plata og jeg har fortsatt (omtrent) ikke peiling på hvilket spor det er, men jeg har funnet meg i at albumet rett og slett er slikt og jeg liker det. Jeg kunne brukt klisjéen om at hele plata var en eneste lang drøm i popstøy, men jeg har både feil kjønn og er for gammel til å kunne si noe slikt. Plata er fortsatt fantastisk den.

Husk fortsatt at hvis du ramser opp dine 10 favorittplater fra året som er gått her, så kan du vinne sisteplata til The Intelligence på vinyl (i skrivende stund har hele én person bidratt)!

På sine eldre dager har kombinasjonen J Mascis, Lou Barlow og Murph vist seg å være dødelig (det er kanskje det som kalles for kjemi?) og Farm fortsetter der 2007s Beyond sluttet. (Altfor overdreven) gitarbasert rock som klistrer seg fast på hjernen (nå har vel strengt tatt gitar alltid vært fremtredende i lydbildet deres, men det er ikke alltid alt det de har gjort som har satt seg like godt).

Jeg har i grunn aldri vært spesielt fan av åtte minutter lange låter, men sanger som den halvballadeaktige og seige Said The People og I Don’t Wanna Go There gjør at jeg gjerne kan skifte mening for noen (åtte) minutter. Men for all del, de resterende 10 låtene (14 hvis du har deluxe-utgaven) er sterke de også, med kanskje førstesingelen Over It som albumets aller sterkeste låt og See You, åpningslåta Pieces og Plans rett bak. Subjektivt sett selvsagt.

Sjekk ut på myspace eller Wimp. Eller kjøp.

Jeg skal ikke skrive så mye om selve musikken (sjekk ut på myspace), men duoen har fått plass på en rekke årsbestelister og det inkluderer også min. Som i fjor så kommer jeg heller ikke i år til å rangere favorittalbumene mine da jeg alltid er usikker på hva jeg liker best (selv om jeg tror jeg har en ganske klar favoritt), så om Post-Nothing er det jeg liker 3. eller 9. best fra 2009 kommer veldig an på dagsform. 5. februar 2010 spiller for øvrig Japandroids på Blå, så det er bare å glede seg.

Vil også minne om at du poster dine topp 10-album fra 2009 her så vil du være med i trekningen av The Intelligences Fake Surfers på vinyl!

.

Vinneren blir trukket søndag 10. januar, så du må naturligvis poste lista di før den tid. For å vinne må du dessuten ha en norsk postadresse (beklager til alle dere svensker der ute), og du må også oppgi en korrekt email-adresse slik at jeg har muligheten for å kontakte deg.

Premien er for øvrig sponset av Insound. Synes du det blir for sellout skal du selvsagt få slippe å vinne den.