Oppgulp.com » Årets plater 2008

(Fjor)årets plater: Fleet Foxes, Hold Steady og Silver Jews

Mr Oppgulp — Sat, 03 Jan 2009 18:46:36 +0000

Siste innlegg over beste plater fra 2008 kommer her.

Fleet Foxes – S/T
Fleet Foxes har vært med på de aller fleste sine lister over årets album. Jeg skal ikke være noe unntak. Husker jeg satt på jobb en dag og iTunes stod på random. Et eller annet av Fleet Foxes dukket opp. Først trodde jeg det var Band of Horses, men jeg kunne ikke helt huske om jeg hadde hørt akkurat denne sangen før. Brydde meg egentlig ikke noe mer om det akkurat da, men lot iTunes fortsette på random. Så dagen etter dukket Fleet Foxes opp igjen. Nå bestemte jeg meg for å høre hele plata (og EPen) i sin helhet. Etter det var det rett på WebAMI for å bestille den. Sånn ble jeg altså frelst og selv om jeg ikke har hørt så veldig mye på plata de siste månedene så spilles den med jevne mellomrom. Må også få nevne at jeg hilste på vokalisten i pølsekø (30,- for ei soyapølse er forresten litt drøyt) på Øya. Jeg sa ikke mye, han sa ikke mye, men jeg kan iallfall skryte av det.

The Hold Steady – Stay Positive
Band som synger om drikking, har allsang-vennlige refreng og spiller gitarsoloer som om 80-tallet fortsatt eksisterte fortjener å være med på ei årsliste. Ok da, i de fleste tilfeller hadde aldri et band som hadde gjort dette kommet på ei liste. Noensinne. Men Hold Steady gjør det, selv om jeg må innrømme at jeg var skeptisk etter første gjennomlytting. Også synger de om Joe Strummer, det hjelper på.

Silver Jews – Lookout Mountain, Lookout Sea
OK, denne plata eier jeg ikke fysisk (som den eneste av de jeg har nevnt), jeg har den kun på PCen på jobb. Den er likevel en av de jeg har hørt mest på i 2008 og skal selvsagt være med, og det er ikke bare på grunn av det fantastiske coveret. Vet egentlig ikke helt hva som er så spesielt med Silver Jews, det er bare et eller annet med bandet som appellerer til meg. Kanskje det er David Berman sine tekster? Han er iallfall veldig kreativ med noen fantastiskt ordspill og metaforer. Helt objektiv sagt selvsagt. Plata skal selvsagt kjøpes en eller annen gang. Forhåpentligvis snart.

Årets plater: Beck – Modern Guilt

Mr Oppgulp — Sat, 27 Dec 2008 19:53:06 +0000

En av de store utgivelsene i år som jeg tror mange har gått glipp av er fra gode, gamle Beck. Modern Guilt. Ok, helt forbigått er den ikke blitt, med en 4. plass på Billboard-lista og en grammy-nominasjon. Etter et par mindre suksessfulle album (uten at de egentlig var så veldig dårlige) har han igjen funnet magiske oppskriften, men det uten å kopiere gamle verker. Catchy, men mørke låter preger plata, og den er ikke lenger enn drøye halvtimen. Noe jeg synes er perfekt!

Danger Mouse er med som produsent (uten at jeg noensinne egentlig har brydd meg om hva mannen har gjort tidligere), men han må vel ha et visst talent siden alle nevner han. Og jeg skal jo ikke være noe dårligere enn alle andre så da må han nevnes. For øvrig bidrar også Cat Power på plata. Yes!

Ellers er Beck ute med en megafancy (og litt for dyr) utgave av The Information på vinyl. Blir $ 175 litt for mye så kan man jo heller gå for deluxe-utgaven av Odelay. Også den på vinyl og kun til $ 100. Nesten et røverkjøp. Eventuelt kan man kjøpe Modern Guilt for hundrelappen. Jeg derimot tror jeg skal gå for alle sammen.

Årets plater: Elf Power – In A Cave

Mr Oppgulp — Fri, 26 Dec 2008 19:55:25 +0000

Den neste plata jeg skal nevne blant årets beste plater er fra en artist jeg har vært stor fan av en god stund, men egentlig ikke hørt mer enn tre av platene til. Dette til tross for at de før sisteplata hadde sluppet syv album. Man er kanskje ikke så stor fan da? Ikke vet jeg.

Bandet kommer fra verdens beste musikkby, nemlig Athens, Georgia. Det er ganske mange band fra den byen som har sluppet plate i år, men jeg snakker altså om Elf Power. Plata heter In A Cave og er rett og slett fantastisk. Noe, om ikke det aller beste de har laget (egentlig ikke det beste når jeg tenker meg om). Jeg må forresten innrømme at jeg er særdeles blank når det kommer til låttitler da jeg aldri har tittet på baksiden av coveret, but who cares? Det er bra og noe mer har jeg faktisk ikke tenke å si om den plata.

Hvis du ikke har hørt noe av Elf Power før så synes jeg du skal sjekke det ut på myspace nå med en gang! Så kan du kjøpe plata hos Insound hvis (når) du liker det! Ja!

Årets plater: The Magnetic Fields – Distortion

Mr Oppgulp — Thu, 25 Dec 2008 16:08:09 +0000

Av de platene jeg har hørt mest på de siste fire-fem årene så er jeg ganske sikker på at Magnetic Fields I er på topp 5 over mest spilte. Jeg hørte så mye på plata at jeg gikk fullstendig lei til slutt og etter en stund gikk både Stephin Merritt og The Magnetic Fields i glemmeboka. Der forble Magnetic Fields inntil jeg i fjor vinter en gang leste at en ny plate var på vei.

Tror kanskje første gang jeg fikk muligheten til å høre den nye plata var på jobb, en eller annen hadde fått tak i den og delt den på iTunes. Jeg ble utrolig skuffet. Det var jo bare en mur av ugjennomtrengelig støy. Jaja, jeg burde jo egentlig ikke ha forventet noe annet da plata tross alt het Distortion. Etter å ha hørt gjennom den kanskje tre ganger uten at jeg syntes at det ble noe bedre tenkte at dette her var fryktelig dårlig av Magnetic Fields og at jeg aldri i verden kom til å kjøpe det makkverket her. Bandet gikk nok en gang i glemmeboka, inntil jeg et par uker senere leste et eller annet om albumet og bestemte meg for å gi albumet en ny sjanse. Jeg kunne nesten ikke tro hva jeg hører. I løpet av et par ukers hvile hadde ugjennomtrengelig støy forvandlet seg til catchy powerpop (vi elsker jo alle sammen powerpop!).

De to åpningssporene (Three Way og California Girls) tror jeg kanskje er den beste åpningen av noe album i hele 2008. De er bare så utrolig bra! Albumet fortsetter så med en rekke musikalske perler, med Too Drunk to Dream og Zombie Boy som sammen med de to nevnte åpningslåtene utgjør mine favoritter fra plata. Har du enda ikke noe kjennskap til Magnetic Fields synes jeg du bør sjekke de ut myspace. Gjør det nå! Og så er det bare løpe og kjøp!

Årets plater: Blitzen Trapper – Furr

Mr Oppgulp — Wed, 24 Dec 2008 09:17:23 +0000

Mitt første møte med Blitzen Trapper var i november i fjor og strengt tatt ikke mye å rope hurra for. De var support for Two Gallants som skulle spille på Garage og jeg hadde vel strengt tatt aldri hørt om dem (jeg er blitt for lat og for gammel til å sjekke ut oppvarmingsband nå skjønner dere). Fikk ikke mye ut av settet deres og syntes det var relativt kjedelig musikk. En kollega av meg som hadde tatt turen kun for å se Blitzen Trapper var veldig enig med meg.

Mitt andre møte med bandet var derimot helt annerledes. Jeg satt på jobb og i stedet for å gjøre det jeg egentlig skulle gjøre så sjekket jeg ut musikk. Blitzen Trapper dukket opp i iTunes og jeg tenkte at jeg skulle gi bandet en ny sjanse. De hadde jo også en ny plate ute, nemlig Furr. Det var nesten som å være på 60-tallet igjen (noe jeg strengt tatt ikke har peiling på siden jeg er født samme år som NES ble sluppet i Japan og Dennis Wilson døde). En blanding av folk, lo-fi indie pop, British invasion, litt støy og kanskje også en dose hippiemusikk strømmet ut av mine 5-watts høyttalere. Tankene mine gikk ganske raskt til The Byrds (jeg hadde selvsagt aldri beskrevet musikken til Blitzen Trapper som British invasion uten å ha lest om The Byrds på wikipedia først. Og takk for Byrds-boksen jeg fikk til bursdagen min.). Dette her var herlig, herlig musikk tenkte jeg. Det er jeg også ganske sikker på at ikke er en subjektiv mening.

Det er forresten nå jeg kommer til det punktet hvor jeg ikke vet hva mer jeg skal skrive, så da kan du jo sjekk ut bandet på myspace. Favorittlåter er Furr og God & Suicide. Og liker du bandet like godt som meg så synes jeg at du skal kjøpe Furr hos Insound (vi snakker som vanlig om vinyl, som CD finner du den nok billigere hos din lokale platebutikk). Så blir jeg fornøyd.

Årets plater: Tapes ‘n Tapes – Walk It Off

Mr Oppgulp — Sat, 13 Dec 2008 18:41:48 +0000

Tenk deg at kalenderen viser sånn ca samme tid som Charles Bukowski, John Wayne Gacy og Fred “Sonic” Smith dør. Mafiaen vinner valget i Italia mens Heather, Michael og Joshua går seg vill i skogen. Commodore går konk og Rawanda er et særdeles lite attraktivt reisemål. Vi befinner oss med andre ord rundt 1994, men er langt unna Lillehammer og julekurver til 8000 kroner stykket.

Tenk deg at du i stedet befinner deg i USA. Lo-fi skrangle- og slackerrock dominerer kanskje ikke billboardlista, men det blir spilt på collegeradio (dette har jeg selvsagt ingen kilder på, så jeg bare antar). Vi snakker om band som Polvo og Silkworm. Pavement og kanskje til og med Beck. Alle fantastiske etter min mening, og med en fantastisk sound. Tapes ‘n Tapes sitt Walk It Off har akkurat den sounden. Skriv i tillegg catchy sanger som Le Ruse og Hang Them All og det er bare nødt til å bli bra. Plata nådde ikke helt opp til sekseren på terningen (den har faktisk vært ganske langt unna) hos de fleste anmeldelsene jeg har fått med meg, men who cares? Dere vet ikke hva dere går glipp av!

Jeg har iallfall frydet meg veldig mye med denne plata her og tror heller ikke den går i glemmeboka med det første. Løp og kjøp sier jeg! Noe mer er det ikke å si om det, annet enn at du også bør sjekke ut debuten The Loon også.

Årets plater. Snart.

Mr Oppgulp — Sat, 06 Dec 2008 19:41:30 +0000

Klokka tikker inn mot slutten av begynnelsen av desember nå. Det betyr snart at alle nettsteder med respekt for seg selv kommer til å gulpe opp lister med årets beste plater.

Kjedelige Coldplay, The Kooks, Oasis og The Killers kommer sammen med Metallica og AC/DC til å dominere toppen av de fleste listene. Ikke fordi de fortjener det, men ganske enkelt fordi det er de som har solgt flest plater. Det middelmådige arbeiderklassebandet Glasvegas kommer også til å bli en gjenganger, sammen med Axl Rose og backingband.

Hipsterstedene og Sigrid Hvitsten kommer til å kåre überkjedelige Bon Iver (selv om plata kom ut i 2007) og respektable Fleet Foxes som sine favoritter, sammen med Deparment of Eagles og TV on the Radio. Girl Talk, Gang Gang Dance og Cut Copy blir vel nevnt de også, og selv om Lil Wayne har solgt millioner av album og det i seg selv burde være en grunn til at hipsterne ikke liker han, så gjør de det likevel. Så han er også med.

De 19-år gamle Blindern-pikene kommer til å synes at kjedeligere Sigur Rós er en av årets favoritter sammen med totalt ræva Black Kids, ikke-lenger-sukkersøte-Death Cab For Cutie og helt greie Okkervil River. Noen kommer til å nevne Los Campesinos! (begge platene) og Vampire Weekend som sine favoritter, uten at de noensinne kommer til å bli nevnt i noen historiebøker. Det hadde i grunn ikke gjort meg noe.

Tommy Tokyo, Marit Larsen og rockettothesky kommer til å toppe de norske listene. Ingen kommer til å nevne Madcon eller Karpe Diem, da de som hører på det naturligvis ikke skriver om musikk i motebloggene sine. Alle vi andre synes de er crap begge to og ikke har noe som helst å gjøre på en liste over årets favoritter.

Få kommer til å nevne Hercules And Love Affair, New Age eller Santogold da hyper kanskje er lette å like, men også minst like lette å glemme. Det samme gjelder selvsagt alle shoegazebandene som har sluppet plate i 2008.

Jeg skal selvsagt ikke være noe dårligere enn alle andre og har store planer om å komme med en slik liste jeg også. Iallfall nesten. I løpet av desember skal jeg (forhåpentligvis) et par ganger i uka skrive om en av mine favoritter fra året som har gått. Jeg lover.