Stardeath and White Dwarfs
Noe av det som har fått flest runder i platespilleren min denne helga er Stardeath and White Dwarfs debutalbum The Birth (passende tittel på en debut?). Albumet ble sluppet gjennom Warner Brothers på vinyl den 19. mai, mens CD-utgaven kom tidligere denne uka her. Med andre ord fortsatt ferskvare.
Stardeath and White Dwarf ble dannet i Oklahoma i 2004 av Dennis Coyne, Casey Joseph, Matt Duckworth, and Philip Rice (som senere er byttet ut med James Young) og bortsett fra The Birth så slapp de også en selvtitulert EP i 2005.
Etter første gjennomlytting kan kanskje The Birth høres ut som en kjip versjon av Mew (Mew er vel strengt tatt alltid kjipt), men etter noen flere gjennomlyttinger er det som om et nytt univers åpner seg. Man blir nok ikke arrestert hvis man putter dette i den psykedeliske sjangeren, men Stardeath and White Dwarfs låner også fra både gammel og ny progrock, stjeler noen Sabbath-riff her og der og blander det sammen med funky basslinjer og synth(gitar?)soloer, samt den obligatoriske dosen med støy. Resultatet er upåklagelig.
Jeg skal ikke dra alle Flaming Lips-referansene (Dennis Coyne er nevøen til Wayne Coyne, bandet har vært roadies for Flaming Lips osv.) for bandet er mye mer enn det, men akkurat de akustiske partiene på The Birth er vel det som kan minne mest om The Flaming Lips. I likhet med Flaming Lips så er heller ikke alle tekstene så lette å tolke (selv om jeg er ganske sikker på hva Smoking Pot Makes Me Not Want To Kill Myself handler om), men det trenger jo ikke nødvendigvis være negativt.
Hva mer skal jeg si? Egentlig ikke noe annet enn at hvis du ikke har noen kjennskap til bandet, så besøk dem på myspace. Og liker du det du hører så kjøp plata, så blir både jeg og Stardeath and White Dwarfs fornøyde.
2 Responses to “Stardeath and White Dwarfs”
svar: jajamän, pulp är fina grejer!
förresten så är din blogg numera under bevakning. bara så du vet!
Hehe, jeg overvåker bloggen din også!
Leave a Reply