Årets plater: Blitzen Trapper – Furr
Mitt første møte med Blitzen Trapper var i november i fjor og strengt tatt ikke mye å rope hurra for. De var support for Two Gallants som skulle spille på Garage og jeg hadde vel strengt tatt aldri hørt om dem (jeg er blitt for lat og for gammel til å sjekke ut oppvarmingsband nå skjønner dere). Fikk ikke mye ut av settet deres og syntes det var relativt kjedelig musikk. En kollega av meg som hadde tatt turen kun for å se Blitzen Trapper var veldig enig med meg.
Mitt andre møte med bandet var derimot helt annerledes. Jeg satt på jobb og i stedet for å gjøre det jeg egentlig skulle gjøre så sjekket jeg ut musikk. Blitzen Trapper dukket opp i iTunes og jeg tenkte at jeg skulle gi bandet en ny sjanse. De hadde jo også en ny plate ute, nemlig Furr. Det var nesten som å være på 60-tallet igjen (noe jeg strengt tatt ikke har peiling på siden jeg er født samme år som NES ble sluppet i Japan og Dennis Wilson døde). En blanding av folk, lo-fi indie pop, British invasion, litt støy og kanskje også en dose hippiemusikk strømmet ut av mine 5-watts høyttalere. Tankene mine gikk ganske raskt til The Byrds (jeg hadde selvsagt aldri beskrevet musikken til Blitzen Trapper som British invasion uten å ha lest om The Byrds på wikipedia først. Og takk for Byrds-boksen jeg fikk til bursdagen min.). Dette her var herlig, herlig musikk tenkte jeg. Det er jeg også ganske sikker på at ikke er en subjektiv mening.
Det er forresten nå jeg kommer til det punktet hvor jeg ikke vet hva mer jeg skal skrive, så da kan du jo sjekk ut bandet på myspace. Favorittlåter er Furr og God & Suicide. Og liker du bandet like godt som meg så synes jeg at du skal kjøpe Furr hos Insound (vi snakker som vanlig om vinyl, som CD finner du den nok billigere hos din lokale platebutikk). Så blir jeg fornøyd.
Leave a Reply