Summer of ’05
Jeg må innrømme at merker at jeg blir nostalgisk hver gang jeg hører Avi Buffalos What’s In It For?. Den får meg til å tenke sånn omkring fem år tilbake i tid da jeg fortsatt var ung og lovende (jeg har blitt en gammel mann i mellomtiden), og i etterpåklokkskapens tid har jeg vel også innsett at jeg var ganske så naiv på den tiden.
Avi Buffalo er ganske så naivt det også, og lydbildet passer perfekt til en hvilken som helst varm sommerkveld i 2005 på (soon-to-be-RIP) Garage sammen med gode venner, et duggvått glass øl i hånda og et band som vi mest sannsynlig aldri ville komme til å høre noe mer fra når de gikk av scena 45 minutter senere. Man hadde kanskje mange bekymringer, men likevel levde man et ganske så bekymringsløst liv. Eksamen kunne man alltids lese til senere, at studielån en gang i fremtiden skulle nedbetales eksisterte ikke og før man visste ordet av det ble lyset slått på og krana av og det at man strengt tatt burde stå opp om fire og en halv time gjorde ikke noe som helst.
Avi Buffalo er bandet til den altfor unge Avigdor Zahner-Isenberg og de har kun en tre måneder gammel, selvtitulert plate å skryte av. Den er derimot gitt ut på Sub Pop og selv med sanger som Summer Cum og Five Little Sluts er den sannsynligvis bedre enn omtrent alle plater sluppet i år, inkludert de platene som noen muligens har forsøkt å overbevise deg om at er best new music.
Albumet finner du på WiMP, men selv har jeg gått til anskaffelse av vinyl-utgaven som du finner her. Hvem har sagt at man ikke kan føle seg som om man fortsatt var 22 også i 2010?
Fordi det nesten er sommer.
The Apples In Stereo med Dance Floor
Ok, Robert Schneider er kanskje verdens kuleste skallede person. Beviset skal du få her:
Det du akkurat så var Dance Floor, første singel ut fra Apples In Stereos syvende studioplate Travellers in Space and Time. Siden dette innlegget tross alt handler om Robert Schneider så skal du naturligvis få mer Robert Schneider. Her er Exploring The Universe with Elijah Wood med Dr. Robert Schneider og ja, du gjettet riktig, Elijah Wood. Kanskje du også er så heldig at du til og med kommer smartere ut fra helga etter å ha sett klippet. Man lærer jo tross alt så lenge man lever.
Tør jeg spørre om hvor mange populærkulturelle referanser du klarte å oppfatte i det klippet? Ok, det var kanskje ikke sååå mange, men jeg oppfattet iallfall noen.
Pavement
… glemte å ta med en av sine aller beste sanger på Quarantine The Past, så her får dere Major Leagues.
Cloud Nothings – Can’t Stay Awake
Kalenderen viser snart april og jeg har ikke postet et eneste innlegg i måneden som snart er over. Vel, her skal du få Cloud Nothings med überkule Can’t Stay Awake, hentet fra fjorårets Turning On:
For å dra noen veldig smale referanse så minner dette om en blanding av tidlig (sånn ca midten av 90-tallet kanskje?) Kleenex Girl Wonder og The Capstan Shafts. Med andre ord veldig fint å ha i platesamlinga si, uten at det nødvendigvis trenger å være så altfor obligatorisk.
Nevnte Turning On ble sluppet på kassett i fjor høst og er Cloud Nothings første og foreløpig eneste utgivelse. En vinyl-utgave av albumet kom for litt siden og det finner du her. Kassetten får du spore opp selv. God påske!
Priestess med nytt album
Det er noen uker siden hardrockerne i Priestess slapp andreplata si Prior To The Fire, men siden det har vært null oppmerksomhet rundt utgivelsen så tenkte jeg iallfall at den skulle bli nevnt her. Det skulle da også bare mangle, da jeg faktisk rangerte debuten Hello Master som den nest beste plata fra forrige tiår i en kåring for litt siden (men som jeg ikke skal gå noe mer inn på). Jeg skal ikke påstå at Prior To The Fire foreløpig er like bra som Hello Master, men at plata kommer til å bli en av årets favoritter for min del tviler jeg ikke på.
Albumet er å finne på Wimp (og sikkert også på Spotify hvis du er av den typen), men her skal dere få en smakebit ved den ganske så merkelige videoen til førstesingelen Ladykiller:
Jeg vil også påstå at resten av albumet kanskje er bedre enn låta dere akkurat så og hørte, men det betyr jo bare at dere har veldig mye å glede dere til. For Ladykiller er tross alt übertøff.
Hjemmeside | Myspace | Insound
The Apples In Stereo med nytt album 20. april
The Apples in Stereo har sluppet både en Best of- (#1 Hits Explosion) og en samling med b-sider (Electronic Projects for Musicians) de siste årene, men vi må tilbake til 2007 for å finne The Apples foreløpig siste studioalbum New Magnetic Wonder. 20. april er de klare med en etterlengtet oppfølger, Travellers in Space and Time.
Travellers in Space and Time vil bli The Apples In Stereos syvende studioalbum, og ifølge Robert Schneider vil albumet være retro-futuristic super-pop bestående av 16 pianobaserte sanger full av vokal-vocodere og sci-fi lydeffekter. Dette er jo nødt til å bli bra, så det er bare å finne frem soveposen og forberede deg på å ligge i kø utenfor din lokale, amerikanske platebutikk 20. april!
Pavement, Pavement, Pavement
Med ujevne mellomrom har Pavement sine Matador-utgivelser vært tilgjengelig på vinyl. I de periodene hvor de ikke har vært det, sånn som de siste årene, har prisen skutt i været og det har det ført til at man fint har måttet punge ut med 30-40-50-60 dollar for et eksemplar på eBay. I forbindelsen med reunion-turnéen og utgivelsen av Quarantine the Past: The Best of Pavement den 9. mars har Matador bestemt seg for å fyre opp vinylpressa og la alle deres Matador-utgivelser bli tilgjengelige nok en gang.
I tillegg til Slanted & Enchanted, Crooked Rain, Crooked Rain, Wowee Zowee, Brighten The Corners og Terror Twilight blir også EPen Watery, Domestic trykket opp igjen og denne er tilgjengelig for første gang siden 2001!
Ikke nok med det, prisen vil også bli veldig hyggelig. Med unntak av Wowee Zowee vil albumene koste 11,99 dollar. Wowee Zowee kommer på dobbel vinyl og vil koste litt mer, nemlig 15,99 dollar, mens Watery, Domestic vil ligge på 9,99 dollar.
Du finner alle seks platene hos Insound og hvis du bruker rabattkodene pavement120g10 eller pavement120g15 får du henholdsvis 10 og 15 % rabatt på hele bestillingen din. Den siste rabattkoden forutsetter at du bestiller for minst 50 dollar. De vil kun være gyldige frem til 9. mars, så løp og kjøp. Og hvis du lurer, du kan fint bruke kodene på andre ting og få rabatt. Jeg har prøvd.
Årets plater 2009: Nesey Gallons – Eyes & Eyes & Eyes Ago
Siste album ut på årslista mi for 2009 er Nesey Gallons fantastiske Eyes & Eyes & Eyes Ago. Jeg har tidligere sagt at jeg ikke vil rangere albumene, men jeg må likevel innrømme at Eyes & Eyes & Eyes Ago er favoritten, og det ganske klart også.
Hva som spesifikt gjør Nesey Gallons album så utrolig er vanskelig å si, alt stemmer bare rett og slett. Det er ikke hvem som helst jeg ville ha sammenlignet han med, men jeg føler kanskje at Nesey Gallons innehar mye av kvalitetene og kreativiteten Jeff Mangum har (eventuelt hadde). Her skal dere får Aurora Borealis, så kan dere gjøre dere opp en mening selv.
Nesey Gallons er ikke eldre enn 25 år, men han har allerede vært med å produsere The Music Tapes Music Tapes for Clouds and Tornadoes og The Singing Saw at Christmastime (det er Julian Koster du hørte spille sag på Aurora Borealis), og Circulatory Systems Signal Morning. I tillegg har han sluppet Two Bicycles og Somewhere We Both Walk på egenhånd som CD-R.
For flere smakebiter ta turen innom myspace, og når du har gjort det og skjønt hvor fantastisk Nesey Gallons er, så kjøp Eyes & Eyes & Eyes Ago (den finnes kun på vinyl og digitalt). Plata fortjener å stå i hylla di!
Senere i kveld skal jeg også trekke en heldig vinner som får tilsendt The Intelligences fantastiske Fake Surfers på vinyl i posten. Har du enda ikke kommet med bidraget ditt så har du fortsatt noen timer på deg. Kom igjen!
Årets plater 2009: Jay Reatard – Watch Me Fall
I går snakket jeg om überproduktive Robert Pollard. Hvis det finnes én person som er mer produktiv er Pollard så må det være Memphis egen punker Jimmy Lee Lindsey, også kjent som Jay Reatard.
I en alder av 29 år har Jay Reatard rukket å gi ut (correct me if I’m wrong) fem album og åtte 7″-ere med The Reatards, fire album, fem 7″-ere og fem samlere med The Lost Sounds, et album med Bad Times, to album og fem 7″-ere med The Final Solutions, et album og én 7″-er med Nervous Patterns, fem 7″-ere med Angry Angles, to album med Destruction Unit, et album og to 7″-ere som Terror Visions, og sist, men ikke minst to album, femten 7″-ere og tre samlere som Jay Reatard. Det er også et av soloalbumene til Jay Reatard som får en plass på lista mi, nemlig Watch Me Fall.
Watch Me Fall er Jay Reatards andre album på Matador (det første var samlealbumet Matador Singles ’08) og er en halvtimes leksjon i punkrock. Jeg skal som vanlig ikke si så mye om selve musikken, men la dere få muligheten til å gjøre opp deres egen mening, for nå skal dere få It Ain’t Gonna Save Me, åpningslåta fra Watch Me Fall.
OK, hatten hans er teit, men hva gjør vel det når musikken er tøff! Og om det frister med mer Jay Reatard så ligger hele Watch Me Fall ute på myspace. Jeg vil iallfall si at det er en vel anvendt halvtime! Og når du etter den halvtimen innser hvor bra plata er så kan man jo også burdere å gå til anskaffelse av den.
I morgen kommer jeg med mitt tiende favorittalbum fra 2009 og jeg kommer også til å trekke en vinner blant de som har bidratt med sin egen liste. Du har med andre ord under 24 timer på deg hvis du vil være med i trekningen!
..
