Priestess med nytt album
Det er noen uker siden hardrockerne i Priestess slapp andreplata si Prior To The Fire, men siden det har vært null oppmerksomhet rundt utgivelsen så tenkte jeg iallfall at den skulle bli nevnt her. Det skulle da også bare mangle, da jeg faktisk rangerte debuten Hello Master som den nest beste plata fra forrige tiår i en kåring for litt siden (men som jeg ikke skal gå noe mer inn på). Jeg skal ikke påstå at Prior To The Fire foreløpig er like bra som Hello Master, men at plata kommer til å bli en av årets favoritter for min del tviler jeg ikke på.
Albumet er å finne på Wimp (og sikkert også på Spotify hvis du er av den typen), men her skal dere få en smakebit ved den ganske så merkelige videoen til førstesingelen Ladykiller:
Jeg vil også påstå at resten av albumet kanskje er bedre enn låta dere akkurat så og hørte, men det betyr jo bare at dere har veldig mye å glede dere til. For Ladykiller er tross alt übertøff.
Hjemmeside | Myspace | Insound
The Apples In Stereo med nytt album 20. april
The Apples in Stereo har sluppet både en Best of- (#1 Hits Explosion) og en samling med b-sider (Electronic Projects for Musicians) de siste årene, men vi må tilbake til 2007 for å finne The Apples foreløpig siste studioalbum New Magnetic Wonder. 20. april er de klare med en etterlengtet oppfølger, Travellers in Space and Time.
Travellers in Space and Time vil bli The Apples In Stereos syvende studioalbum, og ifølge Robert Schneider vil albumet være retro-futuristic super-pop bestående av 16 pianobaserte sanger full av vokal-vocodere og sci-fi lydeffekter. Dette er jo nødt til å bli bra, så det er bare å finne frem soveposen og forberede deg på å ligge i kø utenfor din lokale, amerikanske platebutikk 20. april!
Pavement, Pavement, Pavement
Med ujevne mellomrom har Pavement sine Matador-utgivelser vært tilgjengelig på vinyl. I de periodene hvor de ikke har vært det, sånn som de siste årene, har prisen skutt i været og det har det ført til at man fint har måttet punge ut med 30-40-50-60 dollar for et eksemplar på eBay. I forbindelsen med reunion-turnéen og utgivelsen av Quarantine the Past: The Best of Pavement den 9. mars har Matador bestemt seg for å fyre opp vinylpressa og la alle deres Matador-utgivelser bli tilgjengelige nok en gang.
I tillegg til Slanted & Enchanted, Crooked Rain, Crooked Rain, Wowee Zowee, Brighten The Corners og Terror Twilight blir også EPen Watery, Domestic trykket opp igjen og denne er tilgjengelig for første gang siden 2001!
Ikke nok med det, prisen vil også bli veldig hyggelig. Med unntak av Wowee Zowee vil albumene koste 11,99 dollar. Wowee Zowee kommer på dobbel vinyl og vil koste litt mer, nemlig 15,99 dollar, mens Watery, Domestic vil ligge på 9,99 dollar.
Du finner alle seks platene hos Insound og hvis du bruker rabattkodene pavement120g10 eller pavement120g15 får du henholdsvis 10 og 15 % rabatt på hele bestillingen din. Den siste rabattkoden forutsetter at du bestiller for minst 50 dollar. De vil kun være gyldige frem til 9. mars, så løp og kjøp. Og hvis du lurer, du kan fint bruke kodene på andre ting og få rabatt. Jeg har prøvd.
Årets plater 2009: Nesey Gallons – Eyes & Eyes & Eyes Ago
Siste album ut på årslista mi for 2009 er Nesey Gallons fantastiske Eyes & Eyes & Eyes Ago. Jeg har tidligere sagt at jeg ikke vil rangere albumene, men jeg må likevel innrømme at Eyes & Eyes & Eyes Ago er favoritten, og det ganske klart også.
Hva som spesifikt gjør Nesey Gallons album så utrolig er vanskelig å si, alt stemmer bare rett og slett. Det er ikke hvem som helst jeg ville ha sammenlignet han med, men jeg føler kanskje at Nesey Gallons innehar mye av kvalitetene og kreativiteten Jeff Mangum har (eventuelt hadde). Her skal dere får Aurora Borealis, så kan dere gjøre dere opp en mening selv.
Nesey Gallons er ikke eldre enn 25 år, men han har allerede vært med å produsere The Music Tapes Music Tapes for Clouds and Tornadoes og The Singing Saw at Christmastime (det er Julian Koster du hørte spille sag på Aurora Borealis), og Circulatory Systems Signal Morning. I tillegg har han sluppet Two Bicycles og Somewhere We Both Walk på egenhånd som CD-R.
For flere smakebiter ta turen innom myspace, og når du har gjort det og skjønt hvor fantastisk Nesey Gallons er, så kjøp Eyes & Eyes & Eyes Ago (den finnes kun på vinyl og digitalt). Plata fortjener å stå i hylla di!
Senere i kveld skal jeg også trekke en heldig vinner som får tilsendt The Intelligences fantastiske Fake Surfers på vinyl i posten. Har du enda ikke kommet med bidraget ditt så har du fortsatt noen timer på deg. Kom igjen!
Årets plater 2009: Jay Reatard – Watch Me Fall
I går snakket jeg om überproduktive Robert Pollard. Hvis det finnes én person som er mer produktiv er Pollard så må det være Memphis egen punker Jimmy Lee Lindsey, også kjent som Jay Reatard.
I en alder av 29 år har Jay Reatard rukket å gi ut (correct me if I’m wrong) fem album og åtte 7″-ere med The Reatards, fire album, fem 7″-ere og fem samlere med The Lost Sounds, et album med Bad Times, to album og fem 7″-ere med The Final Solutions, et album og én 7″-er med Nervous Patterns, fem 7″-ere med Angry Angles, to album med Destruction Unit, et album og to 7″-ere som Terror Visions, og sist, men ikke minst to album, femten 7″-ere og tre samlere som Jay Reatard. Det er også et av soloalbumene til Jay Reatard som får en plass på lista mi, nemlig Watch Me Fall.
Watch Me Fall er Jay Reatards andre album på Matador (det første var samlealbumet Matador Singles ‘08) og er en halvtimes leksjon i punkrock. Jeg skal som vanlig ikke si så mye om selve musikken, men la dere få muligheten til å gjøre opp deres egen mening, for nå skal dere få It Ain’t Gonna Save Me, åpningslåta fra Watch Me Fall.
OK, hatten hans er teit, men hva gjør vel det når musikken er tøff! Og om det frister med mer Jay Reatard så ligger hele Watch Me Fall ute på myspace. Jeg vil iallfall si at det er en vel anvendt halvtime! Og når du etter den halvtimen innser hvor bra plata er så kan man jo også burdere å gå til anskaffelse av den.
I morgen kommer jeg med mitt tiende favorittalbum fra 2009 og jeg kommer også til å trekke en vinner blant de som har bidratt med sin egen liste. Du har med andre ord under 24 timer på deg hvis du vil være med i trekningen!
..
Årets plater 2009: Robert Pollard – Elephant Jokes
Robert Pollard hadde et produktivt 2009. Pollard slapp Gringo med Circus Devils, The Planets Are Blasted, liveskiva Licking Stamps And Drinking Shitty Coffee – Boston Spaceships Live in Atlanta og Zero to 99 med Boston Spaceships og to album under eget navn, nemlig The Crawling Distance og Elephant Jokes. Som om det ikke var nok ble Suitcase 3: Up We Go Now sluppet under Guided By Voices-navnet.
Den av Robert Pollards utgivelser som jeg likte best var Elephant Jokes og den har også fått en plass på årslista mi. Det er ikke alltid så lett å beskrive musikken til Pollard, men Elephant Jokes består i hovedsak av to minutter lange powerpoplåter med tekster man ikke skjønner noe av. Akkurat den Robert Pollard jeg liker.
Dessverre har jeg har få smakebiter å gi dere, da låter fra Elephant Jokes verken finnes på myspace eller youtube, men albumet finnes iallfall på Wimp (og sikkert på Spotify også), så sjekk ut der!
Husk også at du kan vinne The Intelligence sin Fake Surfers ved å poste dine 10 favorittalbum fra 2009 her. Bare to dager igjen før jeg trekker en vinner!
Årets plater 2009: James Husband – A Parallax I
Mannen bak neste plate er for de fleste kanskje ukjent, men det er godt mulig at han bidrar på flere av platene du har stående i hylla. Mannen det er snakk om er James Huggins III, men som opererer under navnet James Husband. James Husband har i løpet av årene vært en av grunnleggerne av Great Lakes, han spiller fast i of Montreal og har også vært innom band som The Ladybug Transistor, The Essex Green og Marshmallow Coast.
A Parallax I er James Husbands tredje soloalbum, men den første på et plateselskap (Polyvinyl) og det første som også er tilgjengelig på vinyl. Albumet ble skrevet i løpet av en 12-års periode (!) og andre bidragsytere på plata er Dottie Alexander og the late b.p. helium, også de kjent fra of Montreal. Men nok om det, her skal dere få videoen til Window:
Vi slutter ikke med det, så her kommer et halvveis liveopptak av While the Boys Went Down Under:
Det er kanskje unødvendig å si det, men på myspace finner du et par låter til av James Husband (blant annet coverlåter av Guided By Voices og Gary Numan!). Enjoy!
.
Årets plater 2009: Cymbals Eat Guitars – Why There Are Mountains
Neste artist har jeg fundert lenge på om jeg skulle ta med blant 2009 sine beste utgivelser. Ikke fordi det ikke holder musikalsk, men fordi jeg hele tiden har vært usikker på om plata kom i 2008 eller 2009. Jeg snakker om Cymbals Eat Guitars og deres fantastiske debut Why There Are Mountains.
Jeg har hele tiden trodd at plata ble sluppet rett før jul i 2008, men jeg har ingen andre kilder enn meg selv her og her (og et par andre blogger jeg ikke finner igjen). Så da tar jeg vel feil! Men det fører kun til at Why There Are Mountains havner på årslista min for 2009. Jeg skal ikke skrive noe spesielt om verken Cymbals Eat Guitars eller Why There Are Mountains (annet enn at coveret finnes i to forskjellige versjoner), men heller la dere få sjekket ut bandet og plata selv. Smakebiter finner dere blant annet på myspace.
Noe mer har ikke jeg å komme med, annet at jeg naturligvis håper at dere kjøper plata (på vinyl selvsagt), så blir både jeg og bandet glade.
Årets plater 2009: The Mumlers – Don’t Throw Me Away
Den femte plata som får plass på lista mi er The Mumlers med sin Don’t Throw Me Away. The Mumlers er et musikkollektivet fra San Jose i California som nå har to utgivelser å skryte av: Nevnte Don’t Throw Me Away, samt Thickets & Stitches fra 2007, begge to utgitt på Galaxia Records.
Hvis jeg skulle beskrevet musikken til The Mumlers ville jeg nok kanskje sagt at det var freak folk, men både med inspirasjon fra popens verden og en dose dose americana. Egentlig er det teit å sette musikk i sjanger, så dere skal få avgjøre selv. Her kommer musikkvideoen til Coffin Factory:
Og så skal dere få et liveopptak fra 20. oktober 2009 hvor de spille tittelsporet fra Don’t Throw Me Away:
Kan det egentlig bli bedre? Tviler (subjektivt sagt selvsagt). Har du lyst til å høre mer fra dette fantastiske musikkollektivet så besøk for all del The Mumlers på myspace eller kjøp Don’t Throw Me Away. Jeg mener iallfall at du bør gjøre det.
Husk også å poste dine 10 favorittalbum fra 2009 her, så er du med i trekningen av The Intelligences Fake Surfers på vinyl, sponset av Insound. Bare en uke igjen før jeg trekker en vinner!
Årets plater 2009: The Intelligence – Fake Surfers
Hvem husker ikke A-Frames? Ok, kanskje ikke så mange gjør det, men A-Frames var et eksperimentelt støyrockband som hørtes ut som en blanding av Polvo og Butthole Surfers. De slapp tre album (blant annet et på Sub Pop) og det var vel egentlig det. Bandet jeg har funnet plass til på årslista er etterfølgeren til A-Frames, nemlig et band som jeg har nevnt veldig ofte i det siste. Det er naturligvis snakk om The Intelligence.
Seattle-bandet har faktisk sluppet to plater i år, men det er altså Fake Surfers jeg har har valgt å ta med. Den andre plata, Crepuscule with Pacman, er for meg et ganske ubeskrevet blad og ikke mulig å oppdrive (fysisk) noen steder. Fake Surfers er derimot helt fantastisk. Vet ikke helt hvordan sjanger jeg skal plassere musikken i så her skal du få et liveopptak hvor bandet fremfører Thank You God for Fixing the Tape Machine fra nevnte plate.
Bandet har for øvrig spilt inn ei helt ny plate. Tittelen vil bli Males og den vil slippes en gang på nyåret. Etter det venter enda flere konserter, først på vestkysten av USA før Europa er planlagt en gang i april og mai. Jeg gleder meg!
Må også nok en gang nevne at hvis du poster dine 10 favoritter fra året som har gått her, så er du med i trekningen av Fake Surfers på vinyl. Plata er for øvrig sponset av Insound.
